Befolkningsutviklingen i Moss

Fra Moss byleksikon
Hopp til: navigasjon, søk

Befolkningsendring

De demografiske komponentene

For å forstå befolkningsutviklingen i Moss (se Folketallet i Moss 1801 – 2012) er det nødvendig å vite mer om de demografiske komponentene, altså fødselshyppighet, dødelighet, innflytting og utflytting. For å gjøre sammenhengen tydelig benytter vi den enkle demografiske hovedformelen der T er den totale tilveksten mellom tidspunktene n og o.

T = Pn-Po = (F – D) + (I – U)

Eller med ord: Tilveksten er lik differensen mellom folketallet i slutten av og i begynnelsen av perioden, som igjen er lik antall fødte minus antall døde pluss antall innflyttere minus antall utflyttere. (F – D) er den naturlige tilveksten og (I – U) er nettoflyttingen (flyttegevinsten). For året 2011, da tilveksten i folketall var 452 (altså forskjellen mellom folketallet 31/12 og 1/1), ser oppstillingen slik ut for Moss:

452 = (30723 - 30265) = (363 - 295) + (2183 - 1799)

Vi uttrykker vanligvis tallene relativt (regnet av middelfolkemengden i perioden). I 2011 var den totale folketilveksten 14,8 promille, fødselsraten 11,9 promille og dødsraten 9,7 promille. Innflyttingen utgjorde 71,6 promille og utflyttingen 59,0 promille. Av veksten (14,8 promille) bidro altså den naturlige tilveksten (fødselsoverskuddet) med 2,2 promille mens nettoflyttingen utgjorde 12,6 promille. Gjennom alle år fra 1990 har nettoflyttingen bidratt vesentlig mer til befolkningsveksten enn den naturlige tilveksten (fødselsoverskuddet).


Befolkningsveksten i Moss - noen sentrale trekk

Noen sentrale trekk ved befolkningsveksten i Moss gjennom de siste 70 år kan beskrives ved hjelp av begrepene ovenfor. I 10-årsperioden 1951 – 1960, da folketallet vokste med mer enn én prosent i året, var fødselsoverskuddet rundt 8 promille årlig, mens nettoflyttingen utgjorde i gjennomsnitt 3 promille. I den sterkere vekstperioden 1961 – 1970 med en årsvekst på mer enn 1,5 prosent, var det årlige fødselsoverskuddet rundt 6 promille, mens nettoflyttingen utgjorde 11 promille i årlig gjennomsnitt. I perioden 1971-1980 snudde trenden. Det gjennomsnittlige årlige fødselsoverskuddet sank til rundt 4 promille, mens nettoflyttingen var negativ. I perioden 1981-1990 sank folketallet ; både fødselsrate og nettoflytting var negative. 1990-årene ble innledet med omtrent samme folketall som 20 år tidligere (omtrent 24500). Fødselsoverskuddet var lavt, under én promille årlig, men nettoflyttingen steg kraftig mot slutten av tiåret 1991 – 2000 slik at folketallet passerte 26500, ikke minst fordi den årlige nettoflyttingen for tiåret samlet var nesten 9 promille. Tiårsperioden 2001 – 2010 ble en ny vekstperiode. Fødselsoverskuddet var fortsatt lavt (mellom 1 og 2 promille i årlig gjennomsnitt), men innflyttingsoverskuddet, nettoflyttingen, var betydelig (ca. 10 promille årlig).

For å gjøre bildet litt mer fullstendig, må vi også ta med de absolutte tallene for 2000-tallet. Gjennomsnittlig årlig antall levendefødte i Moss fra og med år 2000 til 2012 (13 år) er 329, mens gjennomsnittlig årlig antall døde er 293. Den naturlige tilveksten er med andre ord liten. I den samme perioden var det gjennomsnittlige årlige antallet innflyttinger til Moss kommune 2003 personer, mens tilsvarende antall uflyttinger er 1690. Tallene forteller om stor mobilitet i befolkningen, ikke minst når vi også regner med flyttinger innenfor kommunegrensene. I Moss utgjorde slike flyttinger over 2700 personer i 2011.


Demografisk utvikling

Går vi tilbake til folketellingen i 1801, finner vi folketallet 1748. Legger vi imidlertid dagens grenser til grunn, var folketallet i det samme året 3126. Tabellen nedenfor viser folketall etter de til enhver tid gjeldende kommunegrenser (kolonne I), mens tallene i kolonne II er knyttet til nåværende kommunegrenser for noen utvalgte år. For å kunne tolke historiske folketall må vi altså ha klart for oss hvilke grenser som ligger til grunn.

Folketallet 1801 – 1946

År I II År I II
1801 1 748 3 126 1890 8 051 10 599
1825 2 523 4 240 1910 8 648 13 096
1845 3 753 5 661 1920 9 223 14 922
1865 4 129 6 316 1930 8 293 14 829
1875 4 449 7 057 1946 17 415 17 415

Merknad: Tabellen avdekker indirekte flere grenseendringer. I 1876 ble en del av Moss landdistrikt lagt til Moss bykommune. I 1938 ble en del av Rygge herred overført til Moss og i 1943 ble Jeløy innlemmet i Moss. (Bekreftet i 1946.)

Folketallet 1951 – 2012

År Folketall År Folketall
1951 18 500 1995 25 200
1960 20 500 2000 26 600
1970 24 600 2005 28 000
1980 25 500 2010 30 000
1990 24 700 2016 32 000

(Tallene er avrundet til nærmeste hundre.) Tallene forteller indirekte noe om samfunnsendringer, f.eks. industrialiseringsperioden med tiltagende sentralisering gjennom 1960-årene, den nasjonale desentraliseringen gjennom slutten av 1970-og begynnelsen av 1980-årene og ny sentralisering fra slutten av 1990-årene.

Befolkningsfremskrivning

Nasjonale tall viser fremtidige folketall og sammensetningen etter alder og kjønn på landsbasis. Etterspørselen etter slike data er også stor i de enkelte kommuner. Planlegging og forvaltning har behov for demografisk informasjon. For å lage anslag for fremtidige folketall i kommunen må det gjøres anslag for demografiske komponenter som fruktbarhet (antall barn per kvinne), dødelighet (levealder) og flytting inn og ut. Statistisk sentralbyrå opererer med en rekke sett av alternative forutsetninger. Jo lenger fram i tid, desto større blir usikkerheten. Legger vi mellomnivået (de mest sannsynlige tallene) til grunn, vil folketallet i Moss kommune for noen kommende år være slik:

År 2012 2020 2030 2040
Folketall 30 700 34 500 38 400 41 200

(Tallene er avrundet til nærmeste hundre.)

Usikkerheten i fremskrivningene kan illustreres slik: Legges aller høyeste og laveste anslag (lite sannsynlige forutsetninger) for folketallet i 2040 til grunn, vil tallet (jf. SSB) være henholdsvis 47 600 og 36 800.


Kilde:




Artikkelen er skrevet av: Hans Solerød (HS)