Landskapstyper i Rygge

Fra Moss byleksikon
Revisjon per 23. aug. 2020 kl. 15:27 av AS (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk

Rygge er en liten bygd, men på sitt lille areal rommer den mange forskjellige landskapstyper. Nettopp av denne grunn ble Rygge valgt som norsk modellområde da Nordisk Ministerråd skulle lage rapporten Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen.

Vi siterer fra Del 2, Forvaltning av ressurser og verdier, Nordisk Ministerråd Miljørapport 1987:3, ISBN 84-73-03123-2, side 90:

De permiske[1] øyene

Berggrunnen består av rombeporfyrkonglomerat[2] av permisk opphav og er en unik geologisk formasjon med særpregede og forrevne terrengformer. Utvaskede moreneavsetninger med sand, grus og rullestein dekker store deler av Eldøya. Vegetasjonen er varmekjær og artsrik. Revlingen og Eldøya er sterkt beitepåvirket fra gammelt av. Fuglelivet er rikt. Ingen fast bosetning i ny tid.

Kystsonen

Landskapet preges av sprekkedalstopografien med innskårne bukter og viker og forholdsvis bratt kystlinje på vestsiden. Grus- og sandstrender finnes i vikene, med mudderstrender innerst i de større fjordarmene.

Varmekjær og artsrik vegetasjon er typisk langs foten av åsryggene, med gran- og furuskogstyper høyere opp. I de største forsenkningene er det dyrket mark.

Markerte bronsealderrøyser på åsryggene er karakteristiske innslag i landskapet. Strandstedet Larkollen har særpreget eldre trebebyggelse.

Landskapsbildet er småskalaaktig og variasjonsrikt over store strekninger, men åpent og storskalapreget på steder hvor en ubrutt kystlinje møter fjorden, f. eks. langs Årefjordtangens ytterside.

Ra-området

Raet er den dominerende terrengformen som gir området en definert avgrensning mot nordøst. På sydvestsiden går Raet over i et sletteland med store, sammenhengende flater og omfattende jordbruksareal. Den sydvestre delen danner en overgangssone mot kysten, med fremtredende åstopografi og N/S-gående langdaler som er fylt med løsmasseavsetninger. På tross av terrengmessige ulikheter er jordbunnsforhold og bosetningshistorie så sammenfallende for hele området at det fremtrer som en landskapelig helhet.

Den naturlige vegetasjonen har sterke innslag av edelløvskogstyper, bl. a. eik, men barskog opptar de største arealene.

Jordbruksbosetningen har kontinuitet bakover til neolitisk tid (yngre steinalder), og fornminnerikdommen er stor. Middelalderkirken ligger strategisk i landskapet og sentralt i bygda. I vest er et utpreget herregårdslandskap med storgårdsbebyggelse og alléer. Enkelte strøk har karakteristiske nettverk av steingarder.

Landskapet er for størstedelen preget av storskalavirkning og åpenhet. Det oppbrutte, skogkledte åsterrenget i sydvest avviker fra dette og har et mosaikkpreget landskapsbilde med sammensatte skalaforhold.

Vansjøtraktene

Området er en del av Vansjø-bygdene som strekker seg inn i nabokommunene Råde, Våler og Moss. Vansjø er den dominerende formasjon i landskapet. Sjøen er demt opp at Raet og har morenesjøens karakteristiske, uregelmessige form, med lange fjordarmer og en mengde øyer og holmer.

Blandingsskog av gran og furu utgjør størstedelen av den naturlige vegetasjonen, med frodige sumpskogbelter langs grunne strender. Strandsonen veksler mellom brattlende, svaberg og sivgrunner.

Det viktigste jordbrukslandet ligger på havbunnsleire like bak raryggen, iblandet med utvaskede sand- og grusmasser. Jordbruksbosettingen har yngre opphav enn i Ra-området og kan dels spores tilbake til folkevandrings- og vikingtid, dels til middelalder.

Vansjø spilte en stor rolle som ferdselsvei, og tømmerfløtingen har hatt stor betydning fra lensherretiden og helt frem til 1930-årene. I dag tjener Vansjø som vannkilde for et stort omland. Vansjøtraktene er også blitt det mest nyttede friluftsområde i skogs- og innsjøstrøkene i Østfold. Landskapsbildet er meget omvekslende.


Se også:

Steinalderen i Rygge,

Bronsealderen i Rygge,

Jernalderen i Rygge,

Opplevelsesområder i Rygge,

Oslofjordforkastningen.


Fotnoter:

  1. Perm er en periode i jordens geologiske historie som begynte for 299 millioner år siden og sluttet for 251 millioner år siden.
  2. Rombeporfyr er en nokså sjelden bergart. Den finnes i Oslofeltet, i Øst-Afrika og i Antarktis. Rombeporfyr har lyse, rombeformede feltspatkrystaller i en mørkere grunnmasse. Et konglomerat er en bergart som består av steiner kittet sammen av forsteinet leire eller lignende. I et rombeporfyrkonglomerat er disse steinene av rombeporfyr.



AS