Middelalderen i Rygge

Fra Moss byleksikon
Revisjon per 23. aug. 2020 kl. 12:45 av AS (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk

Fra vikingtid til middelalder

Det er vanlig å sette overgangen mellom vikingtiden (som var den siste epoken i jernalderen) og middelalderen (i Norge) til 1050 år e. Kr. Noen historikere regner overgangen fra vikingtiden til middelalderen så tidlig som år 1000, andre setter overgangen til Harald Hardrådes fall i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Det er ikke én begivenhet som klart overskygger alle andre.


Fra middelalder til dansketid

Det er større enighet om når når vi skal regne at middelalderen i Norge tar slutt. Her er de aller fleste enig om å regne overgangen til 1537, da reformasjonen ble innført. Kongen i København ble nå kirkens overhode, ikke lenger paven i Roma. Det som til da hadde vært to statsmakter, kongen og kirken, ble nå én statsmakt. Samtidig ble Norge underlagt Danmark. Så i 1537 var det mange viktige endringer på en gang.

Middelalderen varte i 488 år, eller 4 % av de 10 til 12 tusen årene det har bodd folk i Norge.

Det er vanlig å dele inn middelalderen i tidlig middelalder fra 1050 til 1130, høymiddelalderen fra 1130 til 1350 og senmiddelalderen fra 1350 til 1537.

Men noen historikere bruker andre inndelinger av norsk historie. Og litt ekstra forvirring skaper det at de samme ordene brukes om perioder i europeisk historie, men da med andre årstall.


Her kommer det samme på diagramform:

1050 --- Middelalderen --- 1537

1050 --- Tidlig middelalder --- 1130

1130 --- Høymiddelalder --- 1350

1350 --- Senmiddelalderen --- 1537


Kunnskapskilder

Vår kunnskap om de førhistoriske epokene (steinalder, bronsealder, jernalder) kommer nesten i sin helhet fra ikke-skriftlige kilder. Gravfunn utgjør en viktig del av disse. Med kristendommen fulgte kristen begravelse, den døde ble begravet på kirkegården og fikk ikke lenger med seg økser og sverd. Gravens beliggenhet sier lite om bosetningshistorien, og noe gravgods finner vi heller ikke. En viktig kunnskapskilde blir dermed borte ved overgangen til middelalderen. På den annen side, i middelalderen begynner skriftlige kilder å gi informasjon. Men dessverre, det er tynt med skriftlige kilder om Rygge fra tidlig middelalder. Vi har faktisk mindre informasjon om Rygge i tidlig middelalder enn om Rygge i jernalderen.

Middelalderen var den katolske kirkens glansperiode i Norge.


Kristendommens (katolisismens) inntog

medførte to begivenheter som gjorde at den lille bygda Rygge ble viktigere enn tidligere. Rygge kirke ble bygget, en meget stor kirke for sin tid. Og Værne Kloster ble grunnlagt, Norges eneste johannitterkloster. Klosteret var også et pilegrimsmål. Disse to institusjonene gjorde Rygge til et religiøst sentrum. Hvorfor ble disse to institusjonene lagt til nettopp Rygge? Var det fordi Rygge var forholdsvis tett befolket og derfor allerede var et slags sentrum? I 1152 fikk kirken rett til å motta testamentariske gaver. Litt etter litt ga dette kirken stor økonomisk makt i tillegg til den makt kirken hadde over folks dagligliv.


Johannitterne

fikk sitt navn ved at deres opprinnelige oppgave var å drive Johannes-hospitalet i Jerusalem, et hospital for pilegrimer. Senere kom en ny oppgave i tillegg, de skulle gi pilegrimene i Jerusalem militær beskyttelse. Begge disse oppgavene hadde direkte sammenheng med korstogene. Den lille avleggeren på Varna fikk ingen militære oppgaver, men ble et slags aldershjem for de herskende samfunnsklasser. Klosteret på Varna var et resultat av verdenshistoriske begivenheter. Korstogene, Roma og Jerusalem gjorde det fjerne Rygge til et viktig sentrum.


Reformasjonen

gjorde at klosteret ble oppløst og at det store jordegodset ble kongens eiendom. (Dette skjedde faktisk allerede i 1532, altså 5 år før reformasjonen.) Men Rygge kirke fortsatte å eksistere, nå som protestantisk kirke.

En meget betydningsfull hendelse i middelalderen var svartedauen som kom i 1349 og i løpet at noen få år tok livet av omtrent halve befolkningen. Den ble etterfulgt av flere pestbølger i de neste 300 år.Likevel, landet var overbefolket og det var stort behov for mer dyrkingsjord. Kirken ga påbud om å frigi trellene, og som frie menn ønsket de jord. Yngre bondesønner arvet ikke jord og ville gjerne rydde seg en ny gård. Gårdsnavnene som slutter på -rød skriver seg fra denne tiden, og -rød eller -rud betyr rydning. Men det var ikke mye dyrkbar jord som sto klar til å bli dyrket. Mange av gårdene ble delt, og det kunne være vanskelig å leve av gården når arealet var lite. Dette førte til sosial uro.

Mange bønder måtte pantsette gården sin og kom i leilendingsforhold, de eide ikke lenger den gården der de bodde. Godseierne eide flere gårder rundt omkring i distriktet, ikke nødvendigvis som en sammenhengende flate.


Se også:


Kilder:

  • Opstad, Lauritz: Rygge, Bind 2, Bygdehistorien inntil 1800. Utgitt av Rygge Sparebank, 1957
  • Store norske leksikon



AS