Storgata

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Storgata før og etter 1913. Øverst Brehmergården (tidligere Spinnhusgården) som brant ned i 1911, samme år som Tivoli ble oppført som byens første kinobygning. Bildet under er tatt samme sted etter 1913. Bildekilde: «Moss som den var», J. H. Vogt

Storgata, bydel Sentrum. Navnet ble bestemt før 1841, da som Storgaden. Storgata er en av byens aller eldste gater, den går fra Nordre jernbaneovergang nordøstover til Henrich Gerners gate. Som navnet antyder, var den i mange år byens viktigste gate mellom møllene og havna, og den ble som første gate i Moss brolagt allerede i 1808. Den søndre delen ble utvidet i 1940.

Svært mange av de gamle, store husene på vestsiden av gata var eiet av byens ledende menn, mange hadde hage ned til Mossesundet fram til jernbanen kom i 1879. Nr 13 er Tivoli Amfi, nr 16 er Brehmergården, nr. 20 er Chrystiegården, nr. 24 er Maxegården, nr. 26 er Haffnergårdenog nr 28 er Reinertgården. I Storgatas nordre del er alle gamle hus nå revet og erstattet med Lantmännen og Amfisenteret.

Storgaten var fra 1700-tallet byens vestligste hovedgate. Eiendommene langs gateløpet tilhørte den gang hovedsakelig borgere som drev innen handel og produksjon. Tomtene på vestre side strakk seg ned til sjøen og var de som først ble bebygget. Foruten våningshusene langs gaten, fantes her også driftsbygninger, bygninger der man drev med forskjellige sorter produksjon, pakkhus, brygger og lignende På eiendommene nr 22 og 24 har det f-eks. vært drevet brenneri, feltspatmølle, ysteri ned iskjeller m.m. Frem til en gang etter 1879 utgjorde ett matrikkelnummer. I kvartalet Storgaten 20 – 26 ligger bygningene med langfasaden mot gaten, og den sammenhengende husrekke nr. 20 – 24 danner et rett gateløp. Etter den lille tverrgaten mellom nr. 24 og 26, danner gaten en knekk mot vest. På motsatt side av gaten er den lave trebebyggelsen erstattet av nybygg. Hjørnebygningen Storgaten 20 ble fredet allerede i 1923. Den sammenhengende husrekken utgjøt en sluttet enhet som består av hus med hvert sitt særpreg. Bygningsmiljøet fremstår i dag som et verdifullt eksempel på dimensjoner, materialbruk og arkitekturuttrykk fra 17 – 1800-tallets Moss, og Riksantikvaren mener det er viktig å sikre dette gjennom fredning.


Kilde:

  • Moss Historielags Kulturminneregister.

JL