Vansjø

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk

Vansjø, innsjø mellom Moss, Våler og Råde.

Med en strandlinje på over 200 kilometer og flateinnhold på 36 km² ved normalvannstand er Vansjø en av landets største innsjøer. Nedbørsfeltet er på 690 kvadratkilometer. Vansjølandskapet er fullt av fjorder og sund, med 60 øyer og holmer og er et veldig populært rekreasjonssted. Moss kommune leier ut kanoer for interesserte. Vansjø er delt i to hovedbasseng, det nedre med Dillingøya og det øvre som kalles Storefjorden. Skjærgårdstjenesten sørger for renovasjon på øyene og strendene i Vansjø.

Vansjø er mossregionens drikkevannskilde til cirka 60 000 mennesker. Det er registrert 17 fiskesorter i Vansjø, blant andre abbor, gjedde, brasme, gjørs, lake mort. Grunneierne rundt Vansjø fikk fiskerett etter en dom i Høyesterett i 1983. I januar 2020 varslet Mattilsynet at all fisk i Vansjø er betydelig forurenset og fraråder folk å spise fisk fra denne innsjøen. Forurensingen er PFOS, en fluorforbindelse som stammer fra da brannslukkingsskum ble brukt på Rygge flystasjon fra 1970-tallet til 2007. Stoffet ligger fortsatt i grunnen flere steder og lekker til grunnvann og bekker som renner ut i Vansjø. Det er gjort tiltak for å hindre slikt tilsig.

All ferdsel med motorfartøy i den delen av Vansjø som ligger i Moss må ikke overstige 5 knop. Vannstanden i Vansjø har gjennom historien skapt konflikter mellom sager og industrier på en ene siden og bønder på den andre. Bøndene ville ha lavest mulig vannstand, industrien vil ha vannreserver for å sikre seg elektrisitet.

Vansjøvassdraget ble fredet i 1973. Ved Vansjø er det registrert steinalderboplasser, gravrøyser på Dillingøy, Store og Lille Kvernøy. Det er også funnet spor etter viking-gårder.

Fra 2001 til 2007 ble det frarådet å bade i Vansjø på grunn av giftige blågrønnalger, men etter flere års innsats mot forurensning ble innsjøen friskmeldt. Men høsten 2019 kom algene tilbake, nå også i Storefjorden.

Innsjøen ble oppdemmet av raet som ble dannet på slutten av siste istid. Vannstanden i Vansjø i dag viser hvor høyt havet sto da raet stengte Vansjø inne.

Vansjø var en viktig ferdselsvei allerede i bronsealderen, 1800-500 f. Kr. Her er det funnet steinalderboplasser, gravrøyser fra bronsealderen og jernalderen og hele seks bygdeborger rundt Vansjø:

- Sperrebotn, 59.45967°N 10.80586°E - Slottsholmen, 59.40116°N 10.87841°E - Kjellerød 59.41348°N 10.77417°E - Naverstadåsen 59.46412°N 10.90931°E - Munkekirkeås 59.45942°N 10.89161°E - Stormyråsen 59.46172°N 10.8907°E og vikingborger. Navnet Vansjø er trolig avledet av Varna sjor, som er det gamle navnet på Rygge sogn. Det kan også stamme fra det gammelnorske ordet vorn som betyr «vern». Navnet har sannsynligvis ingenting med vann å gjøre. Vansjøvassdraget var avgjørende som ferdselsåre fra Moss til bygdene innenfor helt til at i 1865 den første Krapfossbrua ble bygget og Vålerveien anlagt.

Vansjø ble mye brukt til tømmerfløting fra de store skogene til sagene i Mossefossen og utskipingen til Europa. Varpingen av tømmer tok cirka en uke gjennom vassdraget. Her var det også skøyteløp og kappkjøring med hest og sulky på isen om vinteren.

Vansjø renner ut i Mosseelva, der Mossefossen ga kraft til sagverksdrift og møllevirksomhet. Også i dag er fossen grunnlaget for kraftproduksjon. Kraftverket har en årsmiddelproduksjon på cirka 5 GWh.


Kilder:

  • Moss kommunes kulturminneplan
  • Moss kommune
  • Jørn Mortensen
  • Mattilsynet
  • Wikipedia

EV